Livets tralt.

"Hvordan går det?
Bra!
Og med deg?
Bra!

Godt.
Hyggelig å treffe deg.
Ha det!"

Og slik går nu dagan, overfylt med overfaldisk pjatt.
ER DET IKKE GØY?
Å spørre for å spørre, og å snakke for å snakke!
Gud, så morro du gitt!
Me like this.

Jeg er lei av å ikke finne folk å være på bølgelengde med.
Jeg er lei av å henge ut med folk bare for å henge ut. Bare for å ha noe å gjøre. Bare for å være sosial.
Nei, da liker jeg bedre å dele tiden min med min verst fiende av en bestevenn, nemlig dataen. Min kjære Macbook.
Det er søren meg tragikomisk. Men det er så jævla kjedelig å henge ut med folk man ikke er på samme frekvens med. Gud bedre meg altså, når skal folk som passer med meg dukke opp?
Jeg har vært gjennom en STOR bunke med folk i livet mitt. For som den rastløs sjel jeg er så har jeg skiftet og skiftet og sktiftet venner, og selvfølgelig beholdt en god bunke. Så mange folk har kommet og gått.. Jeg har lett og lett.. Men hvor er de?
Hallo, hvor er dere? Jeg føler meg til tider ganske ensom, selv om jeg på dette tidspunkt har mange venner og bekjente.
Jeg kan velge å vrake i folk å være med hver dag. Men allikevel er jeg ensom.
Er det meg der e noe gale med? Er det meg? Eller er det dere?!?!?!??

Hmmmm.. Jeg kommer jo fra en liten by da, på bare 120 000 mennesker.. Folk fra denne byen er litt.. Tafatte.. Jeg tror de fleste ernergiske mennesker med mye kreativitet flytter herfra. Så jeg forstår egnetlig ikke hvorfor jeg er her ennå..
Det er ikke så lett å skape eller få til så mye her i denne byen. Folk har sitt og sine og trenger ikke noe mer enn det.
De liker helgefyll på de samme stedene, med de samme folkene og TVkos i hverdagen... Også liker de SIN vennekrets, den er nemlig den kuleste på hele jord, og det skal ENORMT mye til for å få innpass i den kuleste vennekretsen på jord. Man må liksom gjette passorde til inngangsdøren på uendelig mange bokstaver og ord, noe som er helt umulig.
Og det der holdningen liker jeg ikke. Jeg er litt mer sånn at ALLE skal få være med, eller ihvertfall de som er snille og greie, og inkluderende og har noe å komme med ! Som bare er ute etter å ha det kult :) Folk som tror de er bedre enn andre og setter seg selv øverst på rangstigen har jeg ingenting til overs for. De sier jeg snakkes til.. Men uansett.. det var ikke dette jeg skulle diskutere..

Liker alle vennene sine? Er folk glad i vennene sine? Er folk på samme frekvens som alle vennene sine eller som noen av vennene sine? Jeg vet ikke jeg.. For enkelte mennesker handler vennskap om det å bare ha noen å dele hverdagen med, dele sorger, gleder, opplevelser, tanker og meninger og bare å ha en som lytter på en..
Det er jo vel og bra det..
Men for meg så handler det om å finne personer jeg klaffer med. Personer som forstår meg. Ønsker å bli kjent med meg og mine tanker. Som virkelig interesserer seg for meg og bryr seg om meg som PERSON, meg og min personlighet. Det må være en person som ønsker å være på lag med meg, pushe meg opp og lære meg ting.
Det er det jeg er ute etter, mennesker som kan utvikle meg som menneske og setter pris på den jeg er og forstår hvem jeg er og er innteressert i hvem jeg er. Jeg er faen meg lei av overfladisk pjatt.
De menneskene det er verdt å ta vare på for meg er de mennenskene jeg bare ler meg eller de jeg kan sitte helt stille meg uten å si ett ord. Mennesker som krever noe er det mest slitsome jeg vet. Mennesker som skal snakke og snakke og snakke og snakke, og høre min mening på ditt og datt og ditt og datt.. Ååå! Hold kjeft!!!!!!

Men men.. Ja, med tiden så dukker nok flere slike mennesker opp.
Det handler om å komme inn i de rette miljøene. Jeg må peile meg inn på hva jeg vil med livet mitt, også må jeg komme meg til en storby så jeg får møte litt mennesker med perspektiv. Her i min by måper mann jo dersom mann ser en gutt med glitter. IIIK.. Alt som er annerledes det er jo så FÆLT og forferdelig..

Jaja! Vi får nå se..
Jeg trenge å finne mennesker som jeg kan uttrykke meg gjennom, mennesker som gir meg energi og glede! Mennesker som er ute etter det samme som meg, nemlig ikke bare kompani og sex og all annen dyrisk adferd. Jeg vil noe mer med livet.
Gjøre noe nytt hele tiden, bruke meg selv, lære! Se! Oppleve!!!
Ikke bare faen meg snakke om det samme hver jævla dag, gå på de samme stedene, sitte i de samme stuene, se de samme programmene på tv og faen meg drikke den jævla ølen HVER dag!!

I'm sooo bored!

Jaja, det er jo nå faktisk min feil at jeg ikke gjør noe med livet mitt.. kommer meg videre, flytter vekk og prøver å treffe flere mennesker. Men jeg er på vei! Blir kjent med nye mennesker hver dag. Så jeg prøver jo å pløye meg gjennom de!
Skulle liksom ønske man fikk noen minutter med hver sjel på denne jorden.. Så man kunne se hvem man passet med! hvem vet, kanskje mine sjelevenner bor i New York, Hong kong, Russland, eller kanskje til og med på Bryne? Eller kanskje jeg går forbi personene hver dag, men vi får aldri sjansen til å bli kjent? GUD så trist!!
Men det ekleste er å tenke at tenk hvis mine sjelevenner levde på 1800 tallet? Eller i middelalderen? Eller kanskje de til og med ikke er født og vil ikke bli født før i å 3110 ? Off hallo! Gud bedre meg..
Skal jeg bare gå hele livet ensom å alene?

JEG HATER AT JEG HAR SÅ STORE KRAV TIL MINE MEDMENNESKER!!!!!
Hva er det med meg? Hvorfor kan jeg bare ikke trives sånn som alle andre?
Hmm

Hva kan jeg gjøre med dette her? Hva kan jeg gjøre for å eventuelt passe inn i mengden, eller å searche etter folkene?
Hva skal jeg gjøre? Og HVORDAN?

Jeg får gå noen runder inn i meg selv.. Har gjort det hundre ganger allerede, men det er vel verdt noen sjanser til.. Jada, hele livet må jeg ta disse rundene, uansett om det ikke dukker opp noe nytt på veien. JAJA!!

Gudd luck..